Av Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet
Lovendringen innebærer ingen nye plikter, men konkretiserer arbeidsgivers ansvar for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven er tydelig når det gjelder krav til det fysiske arbeidsmiljøet, mens det psykososiale har vært mer krevende å få tak på. Nå får vi et klarere lovverk som gir tydeligere forventninger.
Endringene i arbeidsmiljøloven presiserer at det psykososiale arbeidsmiljøet må være fullt forsvarlig, og gir konkrete eksempler på forhold arbeidsgiver må være oppmerksom på. Vi vet at psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som motstridende krav, tidspress, emosjonelle krav og støtte i arbeidet har betydning for arbeidstakeres helse og sikkerhet, og dette vil nå gjenspeiles i loven.
Emosjonelle krav er en naturlig del av jobben for mange som arbeider med mennesker. Og de fleste arbeidstakere vil av og til kunne oppleve tidspress og motstridende krav i arbeidet. Det finnes verken forbud eller grenser for disse faktorene i loven. Likevel har arbeidsgiver et ansvar for å sørge for at arbeidet legges til rette på en måte som ikke går utover de ansattes helse. Tiltakene vil ofte være knyttet til hvordan arbeidet er organisert. Samtidig må vi huske at dette handler om mennesker. Arbeidsgiver bør derfor involvere de ansatte for å finne gode tiltak for det psykososiale arbeidsmiljøet.
Vi oppfordrer alle virksomheter til å sette seg grundig inn i regelverket og gå gjennom egne rutiner. Det er viktig at ledelse og ansatte har en felles forståelse av hva et godt psykososialt arbeidsmiljø innebærer på den enkelte arbeidsplass, og at dette følges opp med konkrete tiltak som sikrer at det forebyggende arbeidet er i samsvar med regelverket.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø handler om mer enn trivsel. Det handler om helse, rettigheter og bærekraft i arbeidslivet. Nå har vi fått et regelverk som legger bedre til rette for dette.
